Newsgroups: no.news.diverse Subject: Høringsuttalelse, siste runde From: au(at)usenet.no (USENET Norges Arbeidsutvalg) Date: Thu, 18 Nov 1999 13:37:06 +0100 Message-ID: <810rs4$hkh$1@snipp.uninett.no> Fristen er i dag ("Være departementet i hende innen 19. november"), så med mindre hele nnd reiser seg og hyler et unisont _neeeeeeeeeeeeeei_ går dette i faxen i ettermiddag. (Les: ca. kl.1500, lokal norsk tid) Forslag til endringer som har kommet inn siden utkast 3 som _ikke_ har vært konkrete har ikke blitt tatt med. Dette betyr ikke at forslagene ikke har vært gode, men at vi, på grunn av tidsfristene her, ikke har hatt tid og kapasitet til å formulere disse forslagene selv. Listen nederst over bidragsytere inneholder foruten medlemmene i AU alle de som har kommet med utspill som direkte eller har ført til at uttalelsen har fått denne endelige utformingen. ENDRINGER SISTE UTKAST: 1. Reformulert tunge setninger etter forslag fra Baklund i 2. Gjort endel formuleringer mer kjønnsnøytrale etter forslag fra Baklund samme sted. 3. Fulgt Poppes formuleringsforslag i <3837c7c2.111006618@nntp.uib.no> og samtidig lagt inn henvisning til _hvilken_ paragraf i forslaget vi konsentrerer oss om. ENDRINGER I UTKAST 3: 1. Lagt til et siste avsnitt under GENERELT etter idé fra Dag Øien i <383031D6.596D@oien.net> 2. Fjernet ordene "i næringsvirksomhet" fra lovforslaget. 3. Rettet opp stavefeil og omformulert setninger etter forslag fra Strøm i <1e1bt0o.1igpe2s13wiwvaN@t8o202p33.telia.com> og <1e1btce.ong9vy6ldhgwN@t8o202p33.telia.com>, Baklund i og Olsen i <80ooi5$gjs$2@snipp.uninett.no> ENDRINGER I UTKAST 2: 1. Fulgt Utnes forslag som gitt i <3825dc0f.976802516@nntp.uib.no> 2. Reformulert untaket i paragrafforslaget i tråd med Tvetens forslag gitt i 3. Lagt til litra b i paragrafforslaget som foreslått av Ingvoldstad i Høringsnotatet på web: http://odin.dep.no/bfd/publ/1999/eudir.html Frist: Må være departementet i hende 19. november 1999. ************************* OVERSIKT Usenet Norges arbeidsutvalg ønsker å påpeke nødvendigheten av at flere internett-tjenester enn bare e-post er dekket av forslaget til endring i Markedsføringsloven §2b, samt at reklame som er fremsatt i andre formål enn næringsvirksomhet er dekket. GENERELLE BETRAKTNINGER Internett er et nett av nettverk som flere tjenester tilbys over. Det er allerede i dag ganske uoversiktlig hva alle disse tjenestene er. Typiske tjenester er fjernoppkobling ("remote login"), WWW, e-post, News, finger, chat (IRC, ICQ o.l.) og diverse nettverksspill. For mange av brukerne er det nesten transparent hvilke tjenester man bruker, på grunn av økt integrering av de ulike tjenestetypene. Det er foreslått endringer i Markedsføringsloven for å ta hensyn til elektroniske kommunikasjonsmetoder. Det vil være praktisk å skille mellom de tjenestetyper hvor brukeren oppsøker reklamen aktivt og de tjenestetypene der reklamen blir sendt til brukeren uten at han/hun har kontroll over det. E-post, News og chat er alle tjenester hvor man har en viss form for interaksjon med andre mennesker, og hvor brukeren må gjøre en aktiv innsats for å unngå reklame som andre sender uoppfordret. Finger-tjenesten brukes aktivt av den enkelte bruker for å finne informasjon om andre brukere (sist gang personen var på nettet, leste e-post, adresse- og kontaktinformasjon osv). Denne informasjonen er til en viss grad styrt av brukeren som man forsøker å finne informasjon om. Dette muliggjør at denne brukeren kan påtvinge den som oppsøker informasjonen reklame, uten at den oppsøkende part enkelt kan forhindre dette. For WWW gjelder tilsvarende prinsipp som for finger, men WWW er også vanlig brukt som arena for annonser, reklame og produktinformasjon, og ikke bare for personinformasjon. Det er derfor rimelig å forvente at brukere av tjenesten er klar over at de vil få se reklame som de eventuelt lett kan ignorere. Det er derfor viktig å sørge for at lovens ordlyd ikke blir for snever og dermed begrenser seg til enkelte tjenester som eksisterer og som er kjent for lovgiverne i dag, men heller er mer generell og omfavner andre tjenester av samme type som kan komme senere. Vanskeligheten i dette ligger i å klarlegge hvilke prinsipper som skal legges til grunn for hvorvidt det skal kreves forhåndsgodkjenning fra bruker eller om bruker på forhånd må reservere seg mot reklame. I forslaget til endring i Markedsføringsloven skilles det mellom to enkelttjenester - WWW og epost. Det vi ønsker oss er en lovtekst som fokuserer mer på det prinsippielle ("hvem oppsøker hvem") enn på det spesifike (epost, www, irc, news etc.). HVA ER NEWS? Man kan finne mange populære diskusjonsforum på Internett. Noen av disse er basert på e-post, noen på WWW, og noen på news. Uønsket reklame sendt til e-postlister blir dekket av den foreslåtte ordlyden. Diskusjonsfora på WWW finnes bare på én webtjener der administrator har full kontroll. News skiller seg ut ved å være distribuert og ved å ikke ha sentral styring. Meldinger sendt til ei newsgruppe blir spredt til newstjenere over hele verden, som regel via Internett. Dette nettverket av newstjenere blir kalt USENET. På USENET blir tusenvis av ulike emner diskutert i ulike grupper, f.eks. "aus.sport.aussie-rules" for australsk fotball, "alt.lang.usage.urdu.poetry" for poesi på urdu og "no.teknologi.bil" for bil og bilhold på norsk. Navnet er hierarkisk, og snevrer inn emnet når du leser det fra venstre mot høyre. Selv om navnet gir en god idé om innholdet, vil det ofte finnes et dokument, et charter, som sier nøyaktig hva slags tema som skal diskuteres i gruppa. Alle grupper om norske emner ligger stort sett i "no"-grenen. Hvis en bruker savner ei gruppe, kan han/hun foreslå at den opprettes, og hvis det er enighet om dette, vil det bli sendt ut ei melding til alle newstjenerene på USENET om at gruppa skal opprettes. Det er ikke sikkert at alle tjenere faktisk vil føre den nye gruppen, siden det er opp til hver enkelt newsadministrator å avgjøre hvilke grener som er av interesse for brukerene hans/hennes. Alle norske internettleverandører fører de norske gruppene. Når en bruker kopler seg opp mot en tjener, vil han/hun som regel laste ned alle nye innlegg i gruppene han/hun følger med på, på samme måte som han/hun laster ned alle e-postmeldingene han/hun har mottatt. Den nøyaktige oppdelingen i emner gjør det lettere for brukeren å finne innlegg som er av interesse og reduserer samtidig nedlastingstiden. Systemet er helt åpent, hvem som helst kan lese meldingene og sende inn svar eller nye innlegg. Når en melding er sendt, vil den finnes på de fleste newstjenere i hele verden i løpet av et minutt eller to. Der er ingen kontroll av innholdet, så det blir forventet en viss selvdisiplin av deltagerene. Dette betyr at en annonsør kan poste reklame til en eller flere grupper uten at noen kan hindre det. Denne reklamen vil så bli lagret på alle newstjenerene som fører gruppen, og alle som leser gruppen laster den ned sammen med de øvrige meldingene i gruppen. Reklame på USENET har vært et problem de siste årene. Anslagsvis 20% av alle meldinger på USENET er uønsket reklame. Heldigvis har de som sender ut reklamen hittil hatt mindre teknisk innsikt enn de som administrerer systemene, slik at det meste av reklamen kan fjernes automatisk. Dette fjerner ulempene for sluttbrukerene, men fører fremdeles til ressurssløsing på alle tjenerene. Dessverre er det sannsynligvis bare et tidsspørsmål før dette snur og reklamen blir utformet slik at den ikke kan oppdages maskinelt, og vi trenger da et regelverk slik at dette kan slås ned på. Som for e-post stammer lite av reklamen fra norske aktører, men vi har ingen garanti for at dette vil være slik i framtida. HVEM ER VI? USENET Norges Arbeidsutvalg består av fire personer valgt av brukerene av de norske newsgruppene. Vår oppgave er å administrere disse gruppene og å utføre de praktiske gjøremål som brukerene av no.* setter oss til å gjøre, i hovedsak å opprette nye grupper. GENERELT Høringsnotatets kapittel 3.2 fokuserer på markedsføring ved bruk av e-post, og spesifiserer nærmere hva som legges i dette, samt hvilke ulemper og kostnader dette pålegger mottageren. Vi mener at denne delen av notatet bør favne bredere, dvs. dekke flere Internett-baserte tjenester enn bare e-post. Vi er spesielt opptatt av å inkludere news, men ser også at det er andre tjenester som har klare fellestrekk med e-post og news, i den forstand at brukeren ikke selv tar initiativ til å oppsøke reklamen, men får den tilsendt uten forhåndssamtykke. Dette i motsetning til websider, hvor brukeren selv oppsøker reklamen. News fungerer for de fleste privatpersoner på samme måte som e-post på den måten at man henter newsartikler fra sin internettleverandør over telefonlinjen. Og på samme måte som for både epostreklame og telefaxreklame påløper det kostnader for mottaker når reklamen mottas. Det er forøvrig verdt å merke seg at reklame pr. e-post og news også har det likhetstrekket at de påfører internettleverandørene økte kostnader, ved at det krever økt linjekapasitet inn til deres servere, samt økte krav til maskinvare for å håndtere økt trafikk som følge av reklamen. Vi ønsker derfor at paragraf 2b ikke bare skal fokusere på e-post, men på alle internett-baserte distribusjonssystemer som baserer seg på at kunden får reklamen levert for egen regning, gjerne med e-post og news som ikke-ekskluderende eksempler. Videre ser vi at argumentene for å kreve forhåndssamtykke fra mottaker ved elektronisk levert reklame er uavhengig av formålet med reklamen. Årsakene til og argumentene bak et forbud mot slik markedsføring uten forutgående samtykke gjelder uavhengig av hvorvidt markedsføringen er fremsatt "i næringsvirksomhet" (se lovens § 19) eller ikke. Derfor ser vi ingen grunn til å begrense forbudet til kun å gjelde slik markedsføring. FORSLAG TIL NY § 2B: §2b Begrensninger i adgangen til bruk av visse kommunikasjonsmetoder Det er forbudt å benytte seg av systemer for automatiske meddelelser til markedsføring overfor forbrukere uten mottakerens forutgående samtykke. Unntatt fra dette er (a) systemer hvor brukeren selv må aktivt oppsøke markedsførerens eller dennes agents system. (b) spesielle fora for markedsføring eller annonsering, som er klart merket. BIDRAGSYTERE: Vidar Andreassen Anne Catherine Archer Roger Baklund Gisle Hannemyr Jon Haugsand Kjetil Torgrim Homme Jan Ingvoldstad Arve Løken Henning Maagerud Espen Olsen Johan Utne Poppe Torstein Sivertsen Geir Lyngstad Strøm Lars Syrstad Jon Tveten Dag Øien -- For Arbeidsutvalget, Anne Catherine Archer